Lovgivning om helse og levemåte

Jeg vet ikke hvor interessant dette er, synes selv ikke det er så veldig interessant, men det er min første norskoppgave i år. Oppgaven var å skrive en ressonnerende tekst der du diskuterte om myndighetene har rett til å styre vår levemåte og helse ved lovgivning. Så hvis du tilfeldigvis interesserer deg for dette, må du gjerne lese. Fikk foresten 5. (noen som vil finne 5 feil i den mini lille teksten jeg skrev nå, jeg føler meg så dårlig i rettskrivning av og til. tror jeg skal markere alle orda jeg eventuelt tror er feil med rødt, så kanskje noen føler seg kallet til å rette dem ;)


Med seine, slappe bevegelser åpner han kjøleskapet. Han er trøtt etter en lang dag på arbeid. Inne i kjøleskapet står en ensom colaflaske, en pakke med salami og et tefat med et lite pizzastykke som er igjen etter gårsdagens middag. Han stønner, mens han sakte lukker igjen kjøleskapet. Øynene faller på den gule lappen som henger på døra til kjøleskapet. Med røde, snirklete bokstaver står nummeret til pizzabakeren. Telefonen ligger i bukselomma. Han ser på lappen og slår nummeret. Egentlig kan han det utenat. Det er ikke første gang han bestiller pizza.

Vi lever i en velferdsstat der alt skal være mest mulig perfekt. Klarer du ikke å følge idealet, kan du være sikker på at noen andre passer på deg. I stadig større grad prøver nå også myndighetene å styre vår levemåte og helse. 1. juni satte røykeloven en stopper for friheten til å røyke på restauranter og utesteder. Nå vurderer myndighetene å gi momsavslag på såkalt ”sunn mat” og å øke antallet gymnastikktimer på skolene. Bare for å forsikre seg at den norske befolkningen holder seg mest mulig perfekte. Tidligere har en kjørt flere kampanjer mot røyking og for god helse. Forskjellen nå er at myndighetene ikke bare vil prøve å få oss til å leve ”bedre”, de vil bestemme hvordan vi skal leve ved bruk av lovgivning. Har myndighetene rett til dette? Eller viser de økende tallene på livsstilsykdommer at vi faktisk trenger hjelp til å kontrollere røyke- og spisevaner?

Det finnes allerede mange lover som styrer over vår levemåte og helse. Vi har ikke lov til å drikke alkohol ute på gata. Vi har ikke lov til å kjøpe røyk, kjøre bil, kjøpe alkohol eller spille på spilleautomater før vi er 18 år gamle. Vi er påbudt å bruke bilbelte. Vi er påbudt 10-årig skolegang. Dette er lover myndighetene har innført uten store protester fra folket. Myndighetene har et ansvar for folket og slike lover er nødvendige for å fullbyrdige dette ansvaret. Spørsmålet er hvor langt kan de gå?

På 1700-tallet kjempet de franske bøndene for frihet, likhet og brorskap. I dag er disse verdiene så internalisert at vi sjelden tenker over dem. Men nå vil myndighetene frarøve oss friheten til å bestemme over vår egen levemåte og helse. Det er som å ta et tilbakeskritt 300 år tilbake i tid. Ved å sette lover for hvor vi har lov til å røyke, hvilken mat vi bør spise og hvor mye vi bør trene, frarøver de oss noe av den friheten våre forfedre kjempet for å få. Tanken bak er kanskje god, men hvordan gjennomføre slike lover rettferdig? Hvis poenget er å sikre at vi nordmenn skal leve et best mulig liv, kan vi ha tonnevis av diskusjoner om hva som må til for å få et godt liv. Dette har nemlig de fleste av oss forskjellige oppfatninger av. Selv om Høybråten mener at en får et bedre liv av å ikke røyke og av å spise såkalt ”sunn mat” er det nok av dem som koser seg med både fast food og tobakk og synes et kort og godt liv er et bedre enn et langt og strevsomt liv. Kanskje noen av disses liv bare ville blitt verre hvis de måtte spise ”sunn mat”, sluttet å røyke og trent hver dag?

Det er håpløst for myndighetene å definere hva som er god helse og hva som er en god levemåte. Psykisk helse er vel så viktig som fysisk helse. Det nytter ikke å ha en frisk kropp hvis psyken glemmer å glede seg. Og hvordan kan myndighetene ha momsfritak på ”sunn mat” når alle eksperter definerer ordet ”sunn mat” forskjellig? Har du for eksempel tenkt på at en hamburger fra mc-donalds stort sett har de samme ingrediensene som mors kjøttkaker? Er poteter sunt eller usunt? Definisjonene er så mange og så forskjellige at myndighetene umulig kan si hva som er rett og galt.

På den annen side kan jeg forstå myndighetene. Som sagt har de et visst ansvar for oss. Hvis en farlig epidemi hadde bredd seg over landet, hadde folket krevd at myndighetene gjorde alt som stod i deres makt for å slå ned på epidemien. Når veiene er for dårlige slik at mennesker omkommer i bilulykker, krever vi at myndighetene skal fikse veiene. Da arbeidsforholdene på norske fabrikker var for dårlige, krevde folket at myndighetene skulle danne lover som ga dem bedre arbeidsvilkår. I dag er ikke arbeidsmiljøet og epidemier det store problemet for folks helse. Livsstilen vår er faktisk et av de største helseproblemene. Maskiner har tatt over for godt gammeldags hardt arbeid. Barna leker ikke lenger ute i skogen, de sitter inne og ser på tv eller spiller data. Det er enklere å bestille en pizza eller en hamburger på et gatekjøkken enn å lage en såkalt ”sunn” middag med grønnsaker og kokte poteter. Eller for den saks skyld er det veldig enkelt og billig å putte en grandiosa i ovnen. Det er dyrt å gå i et treningsstudio og trene, og kabel-tv, en myk sofa og litt snacks frister mer enn å ta en joggetur i regnet. Alt dette kan føre til fedme som igjen kan føre til kreft og hjerte- og karssykdommer. Akkurat som myndighetene forventes å slå ned på en skadelig epidemi eller dårlige arbeidsforhold, burde de vel kanskje også forventes å slå ned på de vanligste sykdommene i dag, livsstilsykdommene?

Det er forståelig at vi som er forholdsvis unge reagerer på at myndighetene i større grad vil styre vår levemåte med lover. Vi vil gjerne leve livet fullt ut. Konsekvensene på en dårlig livsstil rammer få unge, det rammer de eldre. Selv om de unge vet at det er farlig å røyke, drikke alkohol og spise såkalt ”usunn” mat, ligger det for dem fjernt å tenke på sykdommene som en gang kanskje vil ramme dem. Kanskje bør en heller høre med de som er rammet av for eksempel kreft? Kanskje har disse større rett til å uttale seg enn oss ungdommer? Kanskje disse hadde foretrukket litt strengere lovgivning fra myndighetene?

I dag har vi lover i Norge som setter høye avgifter på både røyk og alkohol. Dessutten er det ikke lov å ha reklame for disse produktene. Dette er lover som staten bruker for å styre vår helse og levemåte. Spørsmålet nå er om staten vil legge inn lignende lover for andre såkalte ”usunne” produkter. Hvis myndighetenes hensikt er å redusere tallene på livsstilssykdommer, er det klart at også godteri, potetgull og brus i samme grad som tobakk og alkohol kan føre til dette. Skal en da forby reklame for brus og sette avgifter på godteri? Jeg tror det er farlig å gjøre alt ulovlig. Ungdom tiltrekkes av det som er ulovlig, og reklameforbud og avgift på såkalt ”usunn” mat kan virke mot sin hensikt.

Vi mennesker lever i et samfunn som kan sammenlignes med mangfoldet av dyrearter i naturen. Alle deler er avhengige av hverandre, alle deler påvirker hverandre. Hvordan din helse og levemåte er, påvirker nemlig ikke bare deg, det påvirker hele samfunnet. Når enkeltmennesker ikke klarer å ta hensyn til andre mennesker selv, er jeg helt enig i at myndighetene må bryte inn. Derfor er jeg enig i den nye røykeloven som forbyr røyking i det offentlige rom. Alle har rett til en røykfri arbeidsplass, nettopp fordi det er vitenskapelig bevist at passiv røyking er helsefarlig. I slike tilfeller som dette, der ens egen levemåte i stor grad påvirker andre negativt, tror jeg det er viktig at staten griper inn med lover.

Røykeloven er en lov for å forbedre miljøet vårt. Vi mennesker lever ofte nokså uforsiktig med tanke på miljøet. Bare vi har det godt, tenker vi i mindre grad over hvilke konsekvenser våre goder har på miljøet. I slike situasjoner synes jeg det er viktig at myndighetene griper inn på vår levemåte, for eksempel med å påby oss og sortere søppelet vårt.

Også det å lide av en livsstilssykdom påvirker resten av folket. Det koster staten mye penger når folk er syke. Dessuten koster det sykehusplasser, plasser som kunne reddet mennesker med andre sykdommer. Om det er penger som er årsaken til at myndighetene vil styre vår helse og levemåte er heller diskutabelt. Rent økonomisk sett er det vanskelig å si om det lønner seg å få vekk livvstilssykdommer. For eksempel har en forsket på at røykere sparer staten for mer penger enn ikke-røykere. Nettopp fordi røykere dør tidligere, og dermed sparer staten penger på bl.a. eldreomsorg.

Der er en inne på et viktig poeng. Nemlig at vi må alle dø, og noe må vi da dø av. Vi kan dessverre ikke bli helt fullkomne. Og med tanke på at for mange lover kan frarøve oss en viss frihet vi faktisk har rett på, bør myndighetene være forsiktige med å prøve å gjøre oss for perfekte.

Når det gjelder sunn mat og trening har vi noen sterke idealer i dagens samfunn som kanskje vil gjøre susen like så godt som lover fra myndighetene. Idealet sier at vi skal være sunne, slanke, spreke og muskuløse (sistnevnte tenker jeg spesielt på menn). Fedme blir sett ned på, fete mennesker blir sett på som tiltaksløse. Disse normene som vi får naturlig mot oss hele tiden er kanskje vel så sterke som påtvungne lover fra en øvre maktfaktor?

Jeg tror ikke det finnes et ja-nei spørsmål på om hvorvidt myndighetene skal styre levemåten og helsa vår med lover. Det finnes allerede mange lover som styrer vår helse og levemåte. Spørsmålet blir hvor langt kan de gå? Jeg mener at myndighetene kan gripe inn i de situasjonene hvor vår levemåte i stor grad påvirker andres levemåte eller miljøet. Ellers mener jeg det er farlig å innføre alt for mange lover. Lover fører ofte til den motsatte hensikten, det som er ulovlig er spennendes. Ved å fortsette å kjøre kampanjer og opplyse folk om de farene vår levemåte kan føre til, tror jeg vi vil klare å bestemme over vår levemåte selv. Ingen av oss er, har vært, eller kan bli perfekte, og akkurat dette tror jeg bare vi må leve med.